Fiber er et komplekst karbohydrat som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, fra både offentlig hold og ellers grunnet dets gunstige helseeffekter. Vi mennesker har ikke verktøyene tilgjengelig for å bryte ned og nyttiggjøre oss fullt ut av dette næringsstoffet, men likevel er det slik at fiber bidrar med en liten andel energi og kan vise seg spesielt gunstig for tarmen vår. 
Kalium er vår viktigste intracellulære kation, og har mange viktige funksjoner i kroppen. Regulering væskebalansen i kroppen, samt opprettholdelse av membranpotensialer og dermed funksjonen til alle cellene i kroppen er de viktigste. Gjennomsnittlig vil en mann på 70kg inneholde ca 120g kalium. I denne artikkelen får du en kort innføring i hvordan kalium metaboliseres i kroppen. 
For å legge på seg, altså å øke kroppens energilagre, må man være i energioverskudd. Dette er et kriterie for å kunne gå opp i vekt, og er grunnlaget for forklaringen om at en overvektig på et eller annet tidspunkt har spist mer energi enn han/hun har forbrukt, noe som har lagt forholdene til rette for at kroppsvekten kunne øke. Ettersom energi ikke kan oppstå av seg selv, så er det rett og slett ikke mulig å legge på seg dersom dette kriteriet ikke er oppfylt. Løsningen som presenteres blir derfor å gjøre det motsatte, altså spise mindre og trene mer. Men hvor nyttig er denne strategien? I denne bloggposten vil jeg dele noen tanker rundt disse temaene. 
Hvorfor tar noen mennesker tilsynelatende alltid feil valg når det kommer til deres egen helse? Hvordan kan en person som er overvektig som følge av dårlige livsstilsvalg gjennom hele livet allikevel fortsette på samme måte, uten å klare å gjøre en endring? Vi vet i de aller fleste tilfeller nøyaktig hva som skal til for å oppnå en sunn livsstil og god helse. Likevel hører man ofte fra mennesker som ønsker å leve sunnere at de «har prøvd alt» og at «ingenting fungerer». Er disse menneskene rett og slett late? 
Faglige diskusjoner om ernæring i sosiale medier, på blogger, forum og ellers raser om dagen. Det dras hyppig frem referanser fra databaser som pubmed, medline og så videre for å underbygge og vinkle argumentene. På den ene siden er det veldig fint at man engasjerer seg såpass at man underbygger argumentene sine med faktisk dokumentasjon. En annen ting er derimot å forstå og tolke denne dokumentasjonen samt metodene som blir brukt. 
Det er ikke uvanlig å se idrettsutøvere og mosjonister som opplever kramper under trening og konkurranser. Andre opplever nattekramper, og da ofte i leggene, noe som kan forstyrre nattesøvnen. Krampe er noe mange opplever fra tid til annen, og det kan være både smertefullt og plagsomt. Det er forholdsvis lite forskning på fenomenet og man er ennå ikke helt sikre på hva som gjør at det oppstår, da mange faktorer spiller inn. Denne artikkelen tar for seg hva kramper er, årsaker til kramper og hva man kan gjøre for å forebygge og behandle kramper. 
Noen elsker å starte dagen med en treningsøkt, mens andre ikke engang orker tanken. Hvilken av disse personene er du, og har du noen gang tenkt på hvorvidt det du gjør er det mest fornuftige? Kraftutviklingspotensialet forandrer seg nemlig utover dagen. For å si det litt enkelt – dersom du snubler ut av sengen og inn i et knebøystativ, ligger ikke forholdene akkurat til rette for et nytt maksløft! Men hvorfor er det sånn? 
Det bugner over av artikler om helse, trening og kosthold i avisene og på internett. Det som er sunt og bra den ene dagen er usunt og dødelig den andre dagen. Det inntrykket man kan bli sittende igjen med er preget av forvirring og maktesløshet – det blir umulig å navigere i jungelen av råd og tips og informasjon om hva «ny forskning viser». 
I trening og kostholdsverden er det lett for å bli elitistisk og sær. Alle skal ville bli råsterk i baseløftene og se ut som guder og gudinner. Rumper og andre kroppsdeler skal nå gulvet i knebøy, ellers kan en like gjerne gå hjem. For de som vil trene og har konkrete mål med treningen sin er det fornuftig å etterstrebe så effektiv og trygg trening som mulig. Likevel blir det fort eksluderende – for de som står på utsiden og ser inn i jungelen av treningsinformasjon og har vært et par ganger på gymmet er det ikke lett å orientere seg. Du har gjerne hodet fullt av ting det går an å gjøre feil -men fatt mot! Bare at du er der er noe. Har du i det hele tatt kommet deg på trening gjør du noe riktig! 
Vi er stadig mer opptatt av hva vi putter i oss, noe som er bra. Foreldre passer på at barna får i seg næringsrik mat både i barnehage og skole, det kan vi se blant annet gjennom forbud mot bursdagskaker i barnehager og skolemelk/-fruktordning rundt omkring i landet. Vi passer på oss selv, og vi passer på barna våre – men hva med de gamle? Kanskje har du en gammel bestemor på sykehjem, eller en bestefar som nylig har blitt enkemann. Har du tenkt noe særlig over hva de får i seg av næring? |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||