I løpet av livet opplever 4 av 5 ryggsmerter i en større eller mindre grad. Noen får akutte smerter som går over etter kort tid, mens andre kan slite med kroniske smerter som varer over lengre tid, gjerne også periodevis. Man vet generelt lite om slike uspesifikke smerter som oppstår, men i denne saken vil jeg fortelle litt om en av de mest kjente synderne til smerter, prolaps – på folkemunne også kalt skiveutglidning.
Proteiner er kroppens primære byggesteiner, og stort sett alt vev er bygget opp av ulike proteiner. Utover dette har protein også andre funksjoner, deriblant som enzymer og hormoner. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, og for at proteinsyntesen skal fungere er vi avhengig av tilstrekkelig tilgang på alle de ulike aminosyrene. Disse kan vi få fra maten vi spiser, og en del av dem kan vi også lage selv. I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan aminosyresyntesen foregår og hvordan aminosyrene settes sammen til nye proteiner. 
I forrige innlegg skrev jeg om dype knebøy og risiko for kneskade. I utgangspunktet mener jeg at det er best å ta dype knebøy, men at du da må ha forutsetningene for dette på plass. I denne artikkelen skal jeg se på hva som skjer med nedre del av ryggraden under dype knebøy. Først og fremst vil jeg avklare at det ikke er noen tvil om at mange har fått, og kan få ryggplager av knebøy. Mange forteller om det ene løftet som ødela ryggen. Sannsynligvis var det heller alle løftene med skral teknikk og ofte elendige forutsetninger som førte til skade. I denne sammenheng har det vert mye diskusjon rundt begrepet ”bekkentilt” og hvorvidt dette er farlig eller ikke. 
Konferansens tredje dag hadde et større fokus på ernæring og livsstil enn de andre dagene, og middelhavsdietten sto sentralt!
På konferansens andre dag ble det presentert en rekke spennende funn fra ulike forskningsfelt. Mest interessant for min del var nok den potensielt fremtrendende rollen til tarmbakteriene relatert til hjertesykdom, men det var også interessant å overvære diskusjonen om de ulike retningslinjene som sirkulerer når det gjelder hjerte- og karsykdom.
Jeg kommer til å være tilstede på konferansen til European Atherosclerosis Society i Madrid 31. Mai-3. Juni, og skal prøve å oppdatere dere gjennom hele konferansen på hva som blir lagt frem av nye spennende forskningsresultater når det gjelder den ledende dødsårsaken på global basis, nemlig hjertesykom. Jeg får nok ikke med meg alt av foredrag, men blir med på det aller meste som omhandler ernæring, livsstil og hjertesykdom. 
Kan også personer uten cøliaki reagere på gluten? De siste dagene har fenomenet ikke-cøliakisk glutenintoleranse blitt viet en del oppmerksomhet i media. Forskergruppen som først fant ut at også mennesker uten cøliaki kunne få negative reaksjoner på gluten har nemlig i en påfølgende studie funnet indikasjoner på at konklusjonene de trakk i første omgang kanskje ikke kunne rettferdiggjøres likevel. 
Cøliaki er en sykdom der den eneste behandling er å kutte ut gluten fra kostholdet, altså at man må spise glutenfritt. Men hva er egentlig gluten, og hva vil det si å spise glutenfritt? Den vanligste årsaken til at man ikke klarer å opprettholde et glutenfritt kosthold er manglende kunnskaper. I denne artikkelen får du et innblikk i hva gluten er for noe, hva et glutenfritt kosthold innebærer samt nyttige tips for å spise glutenfritt.
Like mye som knebøy som øvelse er populær er den også omdiskutert og myteomspunnet, men så lenge jeg har drevet med styrketrening har knebøy vert kongen av alle øvelser. I en hver diskusjon om knebøy får jeg i yrket mitt som både fysioterapeut og personlig trener spørsmål som Er ikke dype knebøy farlig for knærne? Man trenger vel ikke å gå så dypt? Er ustabile underlag noe å vurdere? Er knebøy funksjonelt? 
Politiske tiltak er en viktig faktor i samfunnsendring og utvikling, og disse kan komme som resultat av en rekke grunner. Politiske tiltak handler om fire ting: (1) Tiltak gjøres på vegne av befolkningen, (2) de gjøres eller iverksettes av staten, (3) de tolkes av offentlige eller private aktører, og (4) de handler om hva staten ønsker å gjøre, og hva den ikke ønsker å gjøre [1]. Evidensbasert politikk anses av mange som gullstandarden for politiske tiltak. Dette vil si at tiltak iverksettes basert på grundig og systematisk undersøkelse av problemstillingen, i stedet for gjennom diffuse og ideologisk rettede meninger. Likevel er det ikke alltid slik at politiske tiltak er basert på det forskningen forteller oss. Hvorfor ikke? Hvilke utfordringer møter man på veien fra forskning til politiske tiltak? I denne artikkelen vil jeg beskrive og drøfte noen av problemene man møter på veien, og vil bruke noen eksempler fra psykologisk forskning, fordi det er dette feltet jeg kjenner best. Likevel tror jeg disse utfordringene i like stor grad preger andre fagområder som har potensiale til politisk påvirkning. Jeg ønsker å holde et bredt fokus, og begrenser derfor ikke temaet til Norge eller norsk politikk, men ser på møtet |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||