Energibalansen er en helt sentral faktor når det kommer til endringer i kroppsvekt, men det er mange misoppfatninger av hvordan denne skal tolkes, og mange har også gått til det steget at de ikke tror denne gjelder for oss mennesker. I denne artikkelen skal jeg prøve å belyse hva denne likningen egentlig sier, hvordan den bør tolkes og hva du egentlig bør fokusere på når du prøver å endre kroppssammensetningen din. 
Her komme tre nye forslag til endringer du kan gjøre i kostholdet ditt. Som jeg har skrevet i de to første artiklene er det ikke nødvendig å gjøre så store omveltninger, og enhver liten forbedring vil gjøre at det totale kostholdet ditt blir bedre, noe som på sikt vil være positivt for helsen din. 
Mange sliter med symptomer på irritabel tarm, og legene klør seg i hodet og har ingen løsning på problemet. Per i dag finnes det ingen kur mot disse plagene, og det beste man kan tilby er å behandle symptomene ved å gjøre endringer i kostholdet. Under årets faglige møte i regi av KEFF (Kliniske Ernæringsfysiologers Forening) holdt Dr. Sue Shepherd et foredrag om nettopp irritabel tarm. Shepherd er en australsk forsker som har skrevet flere bøker om problematiske sukkerarter (FODMAP), og har også gjennomført en del studier på disse. Hun Her presenterte hun resultater fra forskningen sin, og fortalte om teorien bak low-FODMAP-diet. Denne artikkelen er basert på hennes foredrag. Bilde: Colourbox
Glykemisk indeks (GI) ble introdusert for over 20 år siden, og har de siste årene blitt svært populært i den vestlige verden. GI er et mål på karbohydratrike matvarers evne til å øke blodsukkeret sammenliknet med glukose. Begrepet sier altså noe om hvor raskt en karbohydratholdig matvare fordøyes, tas opp og fører til blodsukkerstigning. GI-tabellen har fått endel negativ kritikk fra ulike forskermiljøer, blant annet fordi det ikke er noe godt mål på sammensatte måltider. Å kjenne til glykemisk belastning (GB) kan derfor være vel så viktig for deg som ønsker å vite hvordan maten vil påvirke blodsukkeret. 
Jojo-slanking virker å være veldig populært. Hvor mange finnes det som har slanket seg gang på gang, med stadig nye metoder, uten å oppnå varige resultater? Jeg vet ikke, men svaret er mange! Veldig mange! Er det sånn at når man først har blitt overvektig så er det ingen vei tilbake? Slik er det selvfølgelig ikke, men hva er hemmeligheten til alle de som har oppnådd varige forbedringer av helsen sin? 
I forrige del så jeg på tre av de tingene så godt som alle er enige om når det kommer til kosthold, nemlig det å spise mer grønnsaker, mer fisk og mindre sukker. I dag ser jeg på tre ytterlige tiltak du kan innføre for å løfte kostholdet ditt til et nytt nivå. Som jeg nevnte sist vil enhver endring til det bedre føre til en forbedring av kostholdet sett som en helhet, så om du bare innfører et av punktene under, så vil dette være langt bedre enn ingenting. At du får til å gjøre en endring vil også øke motivasjonen for å gjøre ytterligere endringer senere, hvertfall om du får en merkbar effekt. Så her er det bare å starte i en ende! 
Markløft er en kjempebra øvelse, som virkelig har overføringsverdi til hverdagen og ikke minst til idrettsprestasjoner. Å løfte noe opp fra bakken er en grunnleggende bevegelse for mennesket, og å gjøre dette regelmessig vil gi deg mange fordeler. Her skal vi se på noen av fordelene med markløft, litt ulike varianter av øvelsen, og det som for mange vil være en ny tilnærming til startposisjonen! 
Kosthold fremstilles ofte som en stor suppe med mange bestanddeler, hvor alle er like viktige. Ofte kan det virke som om en forbedring av kostholdet er et «alt eller ingenting»-prosjekt, og mange velger derfor å heller droppe å gjøre endringer. Dette er ikke bra, og det er viktig å bli bevisste på at alle endringer til det bedre vil være gunstig, og man trenger heller ikke å snu opp-ned på hverdagen for å få det til! 
Torsdag 23.februar var det duket for debatt på NRK , og temaet var fedmeoperasjoner. I panelet fant vi blant annet helsedirektør Bjørn Inge Larsen, trimdronningen Kari Jaquesson, helsepolitiske talsmenn og leder for landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, som nå har bestemt seg for å gjennomføre fedmekirurgi. I publikum satt flere personer som hadde gjennomført slike operasjoner, som fortalte om sine erfaringer. Denne debatten kom opp på grunnlag av at senter for sykelig overvekt nå åpner for å utføre fedmekirurgi på ungdom i alderen 13-18. Er dette virkelig et akseptabelt alternativ? Lege og forfatter Andreas Eenfeldt gikk for en stund siden ut i avisen og uttrykte sin motstand mot disse operasjonene. Her er mine tanker om hvordan denne problematikken bør angripes! 
Det er liten tvil om at å stumpe røyken er ett av de viktigste grepene du kan gjøre for helsen din, om ikke det aller viktigste. Hvorfor er dette da så vanskelig for mange, mens andre kan slutte på dagen uten videre problemer? I dette innlegget kommer jeg inn på noen av de negative helseeffektene av røyk, og forteller deg hvorfor du bør slutte! |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||