Kostdebatten som har rast i media det siste året har ikke vært spesielt ryddig. Ofte skulle man tro at fokuset ligger et helt annet sted enn på å komme til en enighet om hva som er det beste kostholdet. Prestisje og det å «ha rett» ser ut til å være viktigere enn å komme fram til en god løsning. Hva må til for at vi skal få til en fruktbar debatt, som folkehelsen på sikt kan dra nytte av? 
Kaare Norum skrev nylig en kronikk i aftenposten der han hevder at lavkarbo er uanstendig. Argumentene i kronikken går hovedsakelig ut på bærekraft og hensynet til menneskene i land med dårlig tilgang til mat. Alle kan ikke spise lavkarbo, sier Norum, noe han langt på vei har rett i. I dagens nettutgave av aftenposten dukket det opp et svar fra indremedisiner og lavkarboforkjemper Fedon Lindberg, som ikke er enig i Norums argumenter. Har begge et poeng, eller diskuterer de rett og slett ulike ting? Vi ser på argumentene! 
Hoveddelen av kroppens energiproduksjon skjer ved oksidativ fosforylering, og dette foregår i elektrontransportkjeden. Endeproduktene fra nedbrytningen av glukose, fettsyrer og aminosyrer ender til slutt opp her, og energien som er frigjort overføres til ATP-molekyler, som deretter kan overføre energien til muskelvev og andre energikrevende prosesser i kroppen. 
Når folk hører snakk om utholdenhetstrening, tenker de automatisk på lange joggeturer langs landeveien, eller endeløse timer på tredemølle/elipsemaskin. Dette trenger ikke å være tilfelle, og i denne artikkelen skal jeg gi noen eksempler på ulike måter å trene utholdenhet. Først skal vi se litt på ulike typer utholdenhet og hvilke effekter denne treningen har i forhold til helsen din. 
De energigivende næringsstoffene, karbohydrater, protein og fett, metaboliseres via ulike prosesser som vi allerede har gått gjennom. Den primære energiproduksjonen inni cellene skjer imidlertid ikke i disse prosessene, men i sitronsyresyklusen og elektrontransportkjeden. I denne artikkelen tar vi en nærmere titt på den første av disse prosessene, nemlig sitronsyresyklusen! 
Det er ingen tvil om at mobilitet i ulike deler av kroppen er helt sentralt for å ha en velfungerende og funksjonell kropp. Manglende mobilitet i en del av kroppen vil føre til ubalanser i andre deler av kroppen, og deretter følger kroniske belastningsskader som følge av kompensasjoner som oppstår. I denne artikkelen vil jeg ta for meg viktigheten av mobilitet i hoften! 
Fettvevet er kroppens primære energilager, og sammen med glukose er fettsyrer en viktig energikilde. For å frigi energi må fettsyrene brytes ned, og i denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan og hvor dette foregår. 
Protein er kroppens primære byggesten, og stort sett alt vev er bygget opp av dette livsviktige næringsstoffet. Protein er satt sammen av aminosyrer, og i tarmen brytes alt proteinet vi spiser ned til disse. I hver enkelt celle settes de ulike aminosyrene sammen til nye proteiner etter oppskrifter som finnes i den genetiske koden vår, DNA. I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan kroppen behandler aminosyrene og setter de sammen til nye proteiner. 
I et forsøk på å gjøre det enklere å velge sunn mat, lanserte myndighetene i 2009 nøkkelhullsmerket. Dette er en ordning som har eksistert i Sverige siden 1989, og har som mål å få oss til å velge matvarer som utifra noen enkle kriterier regnes som sunnere enn andre matvarer i samme kategori. Helsemagasinet VOF publiserte i utgave nr.3 2011 en artikkel som het «Nøkkelhull – bare tull?», der de kommer med ganske krass kritikk mot denne måten å merke matvarer på. Også de store matvarekjedene har satt sitt spor i denne saken, først og fremst Kiwi, som kuttet momsen på alle nøkkelhullsprodukter og de andre kjedene fulgte etter. Er nøkkelhullsmerket mat nødvendigvis sunn mat, og hvordan bør man eventuelt tolke denne merkeordningen? 
Karbohydrater er et av de energigivende næringsstoffene, og finnes i kroppen hovedsakelig som glukose. Glukose er en viktig energikilde, og noen av kroppens celler er helt avhengig av dette molekylet. Prosessen som bryter ned glukose inni cellen kalles glykolyse. Vi kan også lage glukose selv, og denne prosessen kalles glukoneogenese. I denne artikkelen ser vi nærmere på disse to prosessene og hvordan de reguleres. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||