Fysisk aktivtet er grunnleggende for å oppnå god helse og å redusere risikoen for livsstilsykdommer. Tidligere har fysiskt aktivitet vært nødvendig for å skaffe mat og husly. Når huslyet er permanent og byttedyrene ligger ferdig oppdelt i butikken vi ruller til på fossilt brennstoff er behovet for å bevege seg for bevegelsens skyld en relativt ny situasjon vi befinner oss i. Aktivitet har således fått verdi i seg selv – bevegelse for å opprettholde god funksjon og god helse. 
Man kan finne masse informasjon på internett helt gratis. Fordelen med dette er at det er raskt og effektivt, men samtidig har man ingen garanti for at kvaliteten på det man leser er god. Hvem som helst kan nemlig publisere hva som helst på internett, og derfor er det viktig å være ekstra kildekritisk når man benytter seg av blogger og lignende som informasjonskilde. Disse gjennomgår nemlig ikke den samme kvalitetskontrollen som inngår i publikasjonsprosessen vitenskapelige artikler må gjennom før de publiseres. 
Hjertet er utstyrt med et spesielt ledningssystem som generer elektriske impulser og skaper den karakteristiske rytmiske kontraksjonen av hjertemuskelen. Når dette systemet fungerer som det skal kontraherer atriene rundt 1/6-dels sekund før ventriklene, slik at ventriklene rekker å bli fylt med blod før blodet pumpes til lungene og ut i periferien. Ledningssystemet i hjertet er spesielt utsatt ved hjertesykdom, og spesielt ved iskemi grunnet dårlig koronar blodsirkulasjon. Dette kan blant annet føre til ujevn hjerterytme og urytmisk kontraksjon av de ulike delene av hjertet. Igjen kan dette påvirke hjertets effektivitet negativt og kan i verste fall resultere i død. 
Enkelte pasientgrupper kan ha problemer med å fordøye maten, og oppleve en del symptomer i forbindelse med dette. Lettfordøyelig kost er. Målsettingen for kosten vil være å minske pasientens symptomer og plager, samtidig som den smaker godt og er ernæringsmessig tilstrekkelig. 
Mange har et emosjonelt forhold til mat, og et økende fokus på at den skal være sunn, riktig, ren, økologisk og helsebringende gjør at mange deler inn maten i sunn/usunn, ja/neimat. Dette kan være en rettesnor for en enkel forståelse av hva det er fornuftig å spise, men mengdebegrepet er vel så viktig. 
For rundt 10 år siden var boken Blodtypedietten en bestselger i Norge. I dag er den tilsynelatende glemt blant folk flest, men det finnes fortsatt «ildsjeler» som sverger til den. Det finnes flere såkalte blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (på norsk i 1999). Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skal spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adamo er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold (nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet). 
Kreft er noe mange kjenner til, både fra allmennkunnskap og personlig erfaringer. Nylig sirkulerte det en debatt som tok for seg sammenhengen mellom kost og kreft. Blant annet resulterte det til en artikkel her på frisk og funksjonell av Vegard Lysne. Jeg skal ikke antenne denne diskusjonen på nytt, selv om Warburg effekten, som gir grunnlaget for de metabolske forandringene vi ser i kreft (og dermed indirekte debatten om kost), er spennende og interessant – til og med interessant nok til å vinne en Nobelpris. Jeg ønsker i stedet å svare på noen tilsynelatende enkle spørsmål: Hva er kreft? Hvordan oppstår kreft? Hvorfor har vi ikke løst “kreftgåten” ennå? Det er sannsynligvis mange misforståelser blant folket om kreft, og kanskje du kan bidra til å bringe fram en bedre forståelse av kreft etter å ha lest denne artikkelen? 
I vårt samfunn har medieeksponering for kroppsideal blitt en selvfølge. Det antas at skjønnhetsidealer fører til at vi prøver å etterstrebe disse , spesielt gjennom motebransjen, reklame og populærkultur.
Trening er stor business, og flere treningsformer har kommet på markedet i løpet av de siste årene. En fysisk aktiv livsstil er for mange blitt en sentral del av hverdagen, enten drivkreftene bak treningen er å skulle konkurrere i idrett, holde sin egen fysiske form ved like, estetisk begrunnet eller sosialt samvær. Fordelene med å holde seg fysisk aktiv er udiskutable, men en fordel har som regel også en bakdel. I denne sammenhengen snakker jeg om risikoen for skader. Her skal jeg se på årsakene til at skader oppstår og hva du kan gjøre for å forebygge disse. 
For mye væske i kroppen gir økt belastning på organene, spesielt nyrene, som må filtrere den, og hjertet, som må pumpe alt blod gjennom kroppen. Personer som gjennomgår dialyse, behandling for nyresvikt, kan trenge væskebegrensning for å unngå for stor belastning på nyrene. Ellers vil leger ved sykehus forordne væskebegrensning når det er behov av andre årsaker, for eksempel hjertesvikt. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||