|
|
Det snakkes veldig mye om kosthold og inflammasjon om dagen, og kanskje aller mest er det snakk om omega-6 og omega-3, forholdet mellom de to. Det er nylig publisert en reviewartikkel (1) som omhandler hvordan fettsyrer modulererer inflammasjon i overvektige og som jeg vil gjengi og diskutere litt i denne artikkelen. Jeg skal ta raskt for meg hvilke inflammatoriske mekanismer det ofte henvises til når det kommer til fett, og samtidig gå litt overfladisk igjennom studiene som faktisk er gjort i mennesker. Har vi egentlig nok grunnlag til anbefale noe som helst?
…les videre ->
Nyrepasienter i dialyse, både i hemodialyse og peritonealdialyse, taper mye protein og væske under prosessen med å rense blodet for avfallsstoffer. Proteinrik kost ved nyresykdom kalles ofte dialysekost, og i denne artikkelen får du et innblikk i hvordan dette kostholdet ser ut.
…les videre ->
Sult og underernæring kan være svært alvorlig, og det som åpenbart er førsteprioritet i en slik situasjon er å få i personen mat. Men i noen tilfeller er ikke dette fullstendig uproblematisk, og denne problemstillingen ble for første gang oppdaget etter andre verdenskrig, da utsultede krigsfanger fikk tilgang på mat. Man skulle jo tro at dette var en positiv ting, men som en konsekvens av dette var det mange som døde. Dette fenomenet er i dag kjent som reernæringssyndrom, og her får du en liten oversikt over hva dette dreier seg om.
…les videre ->
Genetikk og predisposisjon for overvekt og fedme er et kontroversielt felt og blir støtt og stadig nevnt i samme ordelag. Bastante treningsnarkomane mener gjerne det blir for enkelt å skylde på genetikk, mens overvektige personer blir stadig mer motløs etter mange års prøving og feiling. For disse blir det gjerne plutselig veldig enkelt å støtte seg på at man er arvelig belastet og samtidig fordømme far og mor som tross alt dermed er ansvarlig for at du havnet i denne smørja.
…les videre ->
Fra tid til annen opplever vi alle det man kan kalle for subjektive helseplager. Dette er plager som oppstår uten at man kan finne noen åpenbar organisk årsak, og som ikke kan måles objektivt eller oppdages på spesifikke medisinske tester. De er selvrapportert, varierer i styrke og varighet, og er ekstremt vanlige. Hos noen kan subjektive helseplager bli så voldsomme at de medfører langvarig sykefravær og sterkt nedsatt livskvalitet. Denne artikkelen er ment som en innføring i prevalens og klassifisering av subjektive helseplager. Mot slutten vil jeg også gå inn på konsekvensene av helseplager for helsevesenet, samt diskutere hvorvidt subjektive helseplager kan sies å forårsakes av å leve i et industrialisert samfunn.
…les videre ->
En kost med et moderat proteininnhold kan redusere eller forhindre proteinutskillelse i urin, og uremisymptomer som hudkløe, kvalme og oppkast hos personer med nyresykdom. Derfor brukes proteinkontrollert kost til disse pasientene. I denne artikkelen får duet innblikk i hvordan et slikt kosthold ser ut.
…les videre ->
Epigenetikk er reversible endringer i genuttrykket som ikke skyldes endringer i selve arvestoffet. DNA inneholder oppskriften på alle proteinene kroppen produserer, og denne oppskriften er medfødt. Likevel er det ikke sånn at dette ikke kan påvirkes. I ordets rette forstand betyr epigenetikk «over genene», og i praksis bidrar epigenetiske mekanismer til å regulere hvilke gener som skal uttrykkes og i hvor stor grad. Metylering av DNA er en av de viktigste epigenetiske mekanismene, og i denne artikkelen vil jeg prøve å forklare hvordan dette bidrar til den epigenetiske reguleringen.
…les videre ->
Bioblikk er en spalte som retter fokus på biokjemiske prosesser eller stoffer som er sentrale for helsen men som ikke får stor oppmerksomhet ellers.
Metyleringsreaksjoner er sentrale prosesser i kroppen, involvert i syntese og modifikasjon av en rekke ulike molekyler, deriblant regulering av genene våre. For å forstå disse reaksjonene og hvordan de påvirker oss, er det nyttig å vite litt om det som kalles metyleringssyklus. I denne artikkelen vil jeg beskrive prosessene involvert i metyleringssyklus og hvordan disse reguleres.
…les videre ->
I forrige artikkel gav jeg en oversikt over hvordan en typisk stressrespons utarter seg. Likevel ble det påpekt at stress varierer fra person til person. Hvorvidt en stressrespons forekommer, samt hvor sterkt den er, påvirkes av faktorer som varierer basert på situasjon, gener, oppvekst, erfaring, og personlighet. Her vil jeg gjøre rede for en del av disse faktorene. I senere artikler vil jeg komme tilbake til hvordan disse variasjonene kan ha betydning for en persons fysiske og psykiske helse.
…les videre ->
Denne artikkelen er den første i en kort serie som vil omhandle stress, subjektive helseplager og psykosomatikk. Denne første artikkelen omhandler de endringene som skjer i kroppen når vi utsettes for stressende stimuli. Stress er en naturlig og livsnødvendig prosess som vi alle opplever fra tid til annen. Her vil jeg fokusere på hvordan stressresponsen utarter seg rent biologisk, mens senere artikler vil fokusere på faktorer som bidrar til variasjon i stressrespons, samt mulige konsekvenser langvarig stress kan ha på en persons fysiske og psykiske helse.
…les videre ->
|
|