Espen Jansen, turner Det er ingen hemmelighet at veldig mange først og fremst trener for å se bedre ut. Det er ingenting galt i dette, og alle må få lov til å hente motivasjon der de finner den! Men hvordan ender folk flest opp med å legge opp treningen sin utifra de målene de har satt seg? 
Selen har atomnummer 34, og regnes som et sporelement. Det finnes en del selen i sjøvann, men i jordskorpen er innholdet svært varierende. Til å begynne med fikk selen mest oppmerksomhet fordi det i store doser hadde toksiske effekter hos gårdsdyr, men etterhvert ble også viktigheten av selen i kostholdet dokumentert, da man oppdaget at tilskudd av selen kunne forhindre sykdom i områder med lavt seleninnhold. 
Jod har atomnummer 53, og regnes som et sporelement. Mineralet er svært ujevnt utbredt i jorden på grunn av blant annet isbreer oversvømmelser, og derfor finner vi mest av det i sjøen. I naturen foreligger jod vanligvis som jodid (I-) eller jodat (IO3-), og finnes hovedsakelig som bestanddel i uorganiske salter. Globalt er det antatt at nesten to milliarder individer får i seg for lite jod, først og fremst i fattige land men også i den vestlige verden. I kroppen er jod viktig som bestanddel i stoffskiftehormonene våre som produseres i skjoldbruskkjertelen (tyroidea), og det er i tillegg svært viktig for mental utvikling. 
Jern har atomnummer 26, symbolet Fe, og er et av de aller mest utbredte elementene i jordskorpen etter oksygen, silikon og aluminium. Mineralet er et essensielt element som er involvert i en rekke prosesser, deriblant energimetabolismen, nervesystemet, antoksidantforsvaret og syntese av bindevev og hormoner. Mesteparten av jernet brukes til å danne hemoglobin som er det oksygenbærende molekylet i røde blodceller. 
Fredag 4. november arrangerte Nasjonalt Selskap for Ernæring (NSE) i samarbeid med Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) årets høstseminar. Temaet denne gangen var karbohydrater og helse, noe som kan regnes som et høyaktuelt tema sett i lys av den pågående kostdebatten. På programmet stod foreleserene Torunn Nordbø, Anja Olsen, Espen Rostrup, Andreas Eenfeldt og Linn Anne Brunborg, og temaene strakte seg fra helseaspekter ved den nordiske dietten, via ulike sider ved lavkarbokosthold og over på industriens utfordringer med tanke på å utvikle sunne produkter. Alt lå til rette for en spennende dag! 
Helsedirektoratet gir ut sine råd for kosthold og fysisk aktivitet, og ved å følge disse rådene vil de aller fleste merke forbedring i sin helse. Vi kan likevel ikke si oss helt enig i alle rådene, og vi har også et par råd vi vil legge til i listen. Det må understrekes at dette er våre råd til gjennomsnittsbefolkningen. For spesielle grupper, som f.eks. toppidrettsutøvere eller folk med ulike sykdommer, kan ytterligere tiltak være nødvendig. For de fleste vil disse rådene likevel være mer enn tilstrekkelig for å oppnå god helse! 
Sink har atomnummer 30, og regnes som et sporelement. Omtrent 10% av proteinene i kroppen vår er avhengig av sink for å formes som de skal og dermed fungere. Sink inngår i over 100 enzymer som blant annet påvirker omsetningen av næringsstoffer, cellevekst, reproduksjon, immunforsvar, sårheling og hormonproduksjon, og er derfor essensielt i alle dyre- og planteceller. Globalt har WHO estimert at rundt halvparten av verdens befolkning har suboptimal sinkstatus, og dette sporstoffet er et av de fire store satsingsområdene når det gjelder spesifikk feilernæring. 
Magnesium er det fjerde mest vanlige kationet i kroppen vår, etter kalsium, kalium og natrium, spesielt intracellulært der det det viktigste divalente kationet og det nest viktigste kationet totalt sett. Magnesium har atomnummer 12 og symbolet Mg. Mineralet er det åttende mest utbredte elementene i naturen, og i sjøvann er det det nest mest utbredte kationet. Magnesium spiller en sentral rolle i mange viktige biologiske funksjoner, og mangel kan føre til alvorlige symptomer. Blant annet er magnesium involvert i reguleringen av ionekanaler, som sørger for transport av ulike ioner gjennom cellemembranene, som er kritisk for normal cellefunksjon. 
Det snakkes mye om balansen mellom omega-3 og omega-6. I denne artikkelen vil jeg ta for meg disse fettsyrene, deres funksjoner i kroppen, og hvorfor vi trenger begge deler. Deler av artikkelen er ment for spesielt interesserte, og kan kreve litt forkunnskaper.
Fosfor har atomnummer 15, og symbolet P. Fosfor har veldig mange viktige funksjoner, og inngår i mange fosfatholdige molekyler, blant annet i energimolekylet ATP. Det modne beinmineralet hydroksyapatitt inneholder også fosfat, som dermed også er viktig for god beinhelse. En person på 70kg har omtrent 700g fosfor lagret i kroppen, hvorav 85% finnes i beinvev og ca 10% i skjelettmusklene. Resten finnes inni andre celler, og sirkulerende i blodet. Fosfor er det mest utbredte anionet (negativt ladet ion) intracellulært, og finnes hovedsakelig som organiske, fosfatholdige molekyler som kreatinfosfat og ATP. I blodet er fosfatholdige molekyler, som H2PO4–, med å regulere syre-base-balansen. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||